Bestevenner lanseres under tittelen Rafiki på det internasjonale marked, og hadde i så måte sin internasjonale premiere i går, i den enorme kinosalen Zoo Palast i Berlin. På vei inn i kinosalen stod noen av oss i crewet og folk fra Norsk Filminstitutt og delte ut Rafiki-sjokoladehjerter til publikum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få beskrevet denne opplevelsen, men prøver allikevel: Vi snakker om en proppfull sal, med over 1000 barn som applauderte og jublet under så og si hele filmen. Enkelte partier av filmen ble møtt med slik enorm jubel og overveldende applaus at kinopersonalet utenfor trodde filmen var ferdig, og lurte på hvorfor den var kortere enn de hadde fått beskjed om. Hele rulleteksten var en eneste endeløs strøm av applaus og jubel. Og når regissør Christian Lo og de tre barnestjernene entret scenen for å svare på spørsmål etter rulleteksten, løp anslagsvis 200 (vill gjetning) av publikummerne frem til scenen og dannet et mylder av mildt sagt ivrige barn... Situasjonen gikk nesten ut av kontroll når de tre jentene skulle sitte i kinoens foyéer og signere Rafiki-kort etter visningen. Her var det så mange barn som ville frem, og det ble så mye leven og pressing blant mengden av engasjerte barn, at sikkerhetsvaktene måtte gripe inn etter bare noen minutter, og frakte de tre små filmstjernene ut. Rene Michael Jackson-tilstander!

Sånn rent bortsett i fra denne totalt bisarre kinoopplevelsen, har turen vært preget av hyggelige middager og lunsjer, svært god mat i store porsjoner (vi er jo i Tyskland tross alt), noen bransjefester (både norske og internasjonale) og dårlig humor innad i crewet der vi spøker med taglines som "Prepare to be Rafikified" og denslags. Men det er vel kanskje akkurat det som har skjedd. Vi har sett Rafiki-helsides-annonser i Variety. Vi har sett klipp fra filmen bli vist på storskjerm over festivalområdet når vi tilfeldigvis satt og spiste middag på en restaurant i nærheten. Vi har opplevd de totalt overveldende reaksjonene til barn og voksne på nært hold. Vi har sett et hysteri vi ikke trodde var mulig - rundt en "liten" norsk barnefilm som kom tilsynelatende ut fra intet, til en setting som dette. Og jeg tror alle som har vært med på dette sitter igjen med en følelse av å ha vært med på noe skikkelig stort, og nesten uvirkelig. Et ekte eventyr.